Stamnes post- og brevduesentral.

by Stian Holmen

 

Hva kan vel være mer naturlig enn å starte opp en egen postavdeling på gården, da både kjæresten min, svigerfar og svoger til daglig suser rundt på landeveiene i sine røde uniformerte biler? Men skal man ha en sjanse til å overleve i dagens kostnadsorienterte næringsliv må man ha et konkurransefortrinn.  Her har vi helt klart funnet løsningen! Uslåelig på hurtighet, kostnad og miljøvennlighet! Tjenesten vår har kanskje noen helt ubetydelige begrensninger, men disse overskygges fullstendig av de åpenbare fordelene. Hvordan Postsjefen ser på denne konkurransen fra sine egne ansatte vites ikke, men han bør vel være litt overbærende med tanke på alle de positive sidene ved sunn konkurranse.

Gjennom historien har brevduer blitt benyttet som budbringere helt tilbake fra oldtidens Lilleasia og faktisk frem til 2005. En brevdue kan fly strekninger på 1200 km eller mer, med gjennomsnittshastighet på mellom 60 og 80 km/t. Det er under gunstige vindforhold målt hastigheter opp mot 120 km/t! Det er kanske opp mot det svigerfar klarer med den nye postbilen, men når vi snakker i luftlinje er han sjanseløs!

Fakta (Wikipedia):

Brevduer har blitt og blir benyttet til kappflyvninger (den fattige manns travhest). Tidligere har brevduer hatt stor betydning som kommunikasjonsmiddel  under en rekke kriger, ekspedisjoner, varsling av naturkatastrofer osv. 

I England benyttet man på 1800-tallet brevduer til å fly resultatene fra veddeløpsbanene til byen. En av disse rutene gikk fra Epson til London, en strekning på ca. 25 kilometer som kunne tilbakelegges på drøye 25 minutter av en veltrent due. Brevduer ble også benyttet av de store avisene. Den engelske avisen The Times organiserte i 1837 en duepost mellom Paris og Boulogne ved den franske atlanterhavskysten, og i 1844 hadde også aviser i Antwerpen og Brussel i Belgia forbindelse med Paris via brevduer. Den tyske avisen Kölnische Zeitung utstyrte sine utsendte korrespondenter med brevduer så de raskt kunne sende viktige nyheter hjem til redaksjonen.

Også privatøkonomisk har brevduen hatt stor innflytelse. En av napoleontidens største private formuer ble grunnlagt på den engelske børsen ved hjelp av brevduer. Den engelske bankmannen Nathan Mayer Rothschild bygde opp en brevduetjeneste i Europa som kunne holde ham orientert om nyheter som hadde verdi for bankverdenen. Med brevduene fikk han beskjed om Napoleons nederlag ved Waterloo tre dager før nyheten nådde den engelske regjeringen.

I den indiske delstaten Orissa hadde politiet fra 1949 til 2005 et korps av brevduer som skulle melde om flodbølger, jordskjelv og andre naturkatastrofer, når de vanlige kommunikasjonslinjene ble ødelagt.

Sent i 1970-årene benyttet man i den engelske byen Plymouth brevduer til å frakte blodprøver fra hospitalet til undersøkelse på laboratoriet. Tolv spesielt utvalgte brevduer bodde fast på laboratoriet, men ble daglig fraktet til hospitalet. Herfra kunne de så returnere til laboratoriet med blodprøvene. På laboratoriet var en klokke forbundet til en fotocelle som registrerte duen når den ankom og varslet det med en ringeklokke. Brevduene var betydelig billigere i drift enn biler, og hadde dessuten den fordelen at de ikke satt fast i trafikkorker.

Her har vi da altså helt klare konkurransefortrinn! Ser vi bort i fra begrensningen med gods og pakker, at duene kun returnerer til Stamnes post- og brevduesentral fra utvalgte slippsteder og andre ubetydelige detaljer, tror jeg vi vil være svært konkurransedyktige i et samfunn som har stadig mer fokus på tidsbruk og miljø! Begrepet “KLIMANØYTRAL” vil få en ny betydning! Når det gjelder fastsettelse av porto er det p.t ikke bestemt. Det er ikke snakk om spesielt store investeringer eller driftskostnader på et slikt anlegg. Ei due spiser knapt 30 gram frø og korn pr. dag. Vi forventer forøvrig at alle våre miljøbevisste og ansvarsfulle kunder velvillig betaler et lite klimagebyr for å kunne velge vårt grønne alternativ.

Skulle det mot formodning vise seg at denne fantastiske foretningsideen ikke slår helt til (vi fikk utrolig nok avslag fra Innovasjon Norge på søknad om tilskudd  til markedsundersøkelse) er det betryggende å vite at regningene uansett finner veien til postkassen takket være alle våre pliktoppfyllende landpostbud!

Da Telenor til stadighet ligger nede med brukket mast, fullstendig (t)rådløs og uvitende om hvor bredbåndet har gått i dekning, eller sogar utenfor, kan det være godt å vite at man nå er sjølberget! En søt liten lapp avlevert fra en hvit due er jo en betydelig mer romantisk enn en SMS for å fortelle sin kjære at man blir en time forsinket på jobb. 

Duene kommer fra en trivelig og hjelpsom kar på Hvaler ( Yngvar Røstad ). Dueslaget ble bygd etter Jul, og selvsagt var det en god del mer jobb en planlagt! Første forslag var et type ferdig laftet byggesett av en lekestue. Ved litt nærmere beskuelse av det skrøpelige byggverket i Namsos var det helt uaktuelt. Jeg hadde neppe klart å laste materialet inn i bilen uten å knekke noe! Det jeg ikke hadde ødelagt, hadde garantert Dagmar eller noen andre vindfulle omformet til et fange tennved ved første anledning. Selvgjort er velgjort, håper jeg!  Med god hjelp fra store og små spratt det snart opp et lite hus på gården, og nå venter vi bare i spenning på at 10 duer skal bli til MANGE :-)

Det kommer nok en liten oppfølger til sommeren. Hvis alt går bra har da de første ungene har fått luft under vingene og en vakker hvit flokk flyr over Stamnes med blå himmel som kulisse.

God helg forresten!